I 50 – 60 år har min familie hatt to Chevroleter stående. Min far hadde ambisjoner om å pusse opp disse. Når han døde for snart 14 år siden var bilene likevel urørt. De hadde levd en heller kummerlig tilværelse i ulike garasjer og låver. Underveis hadde jeg vært litt irritert på min far fordi han ikke begynte litt forsiktig med å rette opp en skjerm, skaffe lykter som manglet osv. slik at han i hvert fall hadde litt mer klart den dagen han for alvor begynte på restaureringen. Jobben ville heller ikke være like uoverkommelig hvis litt allerede var klart tenkte jeg.
Slik gikk det ikke, men når det engang var slik, så følte jeg at det nå var mitt ansvar å bringe dette videre. Ikke minst for å rettferdiggjøre min smule irritasjon på min far som aldri kom i gang.
I sommer bestemte jeg meg derfor for å komme ordentlig i gang. Men, det har seg slik at jeg ikke har det minste greie på å mekke og skru. Jeg hadde ikke interesse for dette når jeg var yngre, hadde aldri moped eller motorsykkel. Forutsetningene for å starte en omfattende restaureringsjobb er derfor ikke de beste for å si det forsiktig. Nå er jo disse bilene, en 1925 og en 1926-modell veldig enkle i sin oppbygning, så det jeg ikke får til selv, kan jeg få hjelp til, og det øvrige får jeg sette bort tenkte jeg.
1925-modellen, en Superior K Touring var det naturlige objektet å begynne med. Da jeg ikke visste hvilken tilstand ramma var i etter nesten 100 år, var derfor spenningen stor når jeg med hjelp av venner løftet av karosseriet , ei heller visste jeg hvor komplett den var. Heldigvis hadde min far plukket bilen fra hverandre en gang midt på sekstitallet og malt med en slags rusthindrende løsning. Dette viste seg å ha fungert bra.
Når ramme med hjul, aksler, fjærer, motor, bensintank osv var frigjort, startet jobben med å plukke ramma fri for de tidligere nevnte deler slik at ramma og andre deler kan sendes til sandblåsing, og øvrige deler behandles på egnede måter. Fullstendig klar over at dette prosjektet kan stoppe når som helst pga tid, evner eller manglende pågangsmot, har jeg lagt ulike deler i behørig merkede ziplock-poser.
i831.photobucket.com/albums/zz235/Chevy_...0170_zpsa428b10a.jpg
Ramma er nå sendt til sandblåsing. I mellomtiden tenker jeg å be om hjelp til et par ting fra dere veteranvenner:
Hjul, i hvert fall siden 1960 har bilen hatt 19" hjul med treeiker. I følge manualer og nestorer her i Norge, skal bilen originalt være utstyrt med 21" plate eller eikehjul. For å komplisere ytterligere hevder en australier jeg har vært i kontakt med at de kom med 23" tidlig i 1925. Jeg imøteser derfor innspill om noen har klare meninger om hva som er riktig, og enda bedre, om noen har fem 21" hjul jeg kan få kjøpt.
Farge, 1925-modellen kom med to fargekombinasjoner, Cobolt-blå og Buckingham Gray. De finnes mange biler med den blå fargen, men jeg har ennå ikke fått tak i noen som kan fortelle meg hvilken farge Buckingham Gray er. Det lille jeg har funnet av original farge, viser en olivengrønn/brun nyanse på torpedoveggen. Er det Buckingham Gray (se bilde). I Sverige ruller det en visstnok urestaurert 25/26 modell, registreringsnummer CPT 184. Den har farge som kan minne om restene jeg finner på min bil. Men den er til alt overmål tofarget! Det trodde jeg ikke forekom på disse bilene, det står i hvert fall ikke noe om dette i Chevrolet-manualer jeg har kommet over. Jeg har dessverre ikke lykkes i å komme i kontakt med eieren av denne bilen. Jeg lurer derfor på om det er noen som vet hvilken farge Buckingham Gray er, og om denne bilen kan være tofarget som den svenske.
For å komplisere dette ytterligere så er det til dels glidende overganger på 25 og 26-modeller, også kan det være ytterligere variasjoner i bilene som er satt sammen i København slik som mitt eksemplar er.
Alle innspill og informasjon mottas med takk!
Hvis pågangsmotet holdes oppe kommer det en fortsettelse….